Den "sink-baserte legeringen" i klassifiseringen av nye glidelagerlegeringer er vesentlig forskjellig fra det ovenfor nevnte- brede konseptet sink-baserte legeringer, og strengt tatt er det ikke en klasse av materialer.
Glidelagerlegeringer krever en viss grad av styrke, forlengelse og hardhet, og det viktigste er å ha svært gode antifriksjonsegenskaper.
Gode anti-friksjonsegenskaper oppnås definitivt ikke ved å blande flere relaterte metallkomponenter sammen og smelte dem. Det krever en fullstendig prosess for å sikre ytelsen. For eksempel har diamant og grafitt, diamant og grafitt samme kjemiske sammensetning. Hvis forskjellige prosesser brukes, kan diamant eller grafitt produseres; den molekylære strukturen til diamant er trekantet struktur, og dens egenskaper er harde og kan brukes til å lage verktøy; Den molekylære strukturen til grafitt er en parallell struktur, dens egenskaper er veldig myke, kan brukes til å lage smøremidler; diamant- og grafittkomponenter er de samme, ytelsen er veldig forskjellig.
Prosessen med multi-legering er mye mer komplisert enn den ternære legeringen; den ternære legeringen kan produseres ved én smelting og også ved en sekundær smelteprosess. Siden kostnaden for sekundær smelting er høyere enn for en enkelt smelting, er mange selskaper villige til å bruke en smelteprosess for å produsere ternære legeringer. Multi-legeringer er basert på tilsetning av en eller flere legeringskomponenter til den ternære legeringen. Smelteteknikken er naturlig nok mye mer komplisert. Det generelle nivået av smelteteknologi ønsker å legge til ett eller flere elementer etter ønske, men det er svært vanskelig å bli med.
